TEST DEG SELV side 121

Retten til å kreve skjevdeling er begrunnet med at verdier som ikke er blitt til ved felles innsats, bør være unntatt fra likedeling. Det gelder særlig de verdiene en ektefelle tok med seg inn i ekteskapet, og de midlene som er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Skjevdelingsmidlene etter § 59(1) omfatter formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. Det innebærer at den verdien midlene hadde på innføringstidspunktet, i hvert fall skal skjevdeles. Verdiøkning under ekteskapet kan også skjevdeles, med da må verdiøkningen klart kunne føres tilbake til starttidspunktet. Verdiøkning som skyldes felles innsats, kan ikke skjevdeles. Avkastning (rente, leieinntekt mv.) kan også skjevdeles i den grad den kan føres klart tilbake til utgangspunktet.

Verdien av arv og gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet kan også skjevdeles. Dette er også midler som ikke skyldes felles innsats.

Midler som ikke omfattes av første ledd, kan skjevdeles etter tredje ledd. Det omfatter verdien av midler som kom inn etter ekteskapsinngåelsen og som ikke er arv eller gave. Loven krever «sterke grunner». Forarbeider og rettspraksis er klar på at dette er en snever unntaksregel, og at det skal mye til for å få skjevdele slike midler.

Eksempler på sterke grunner for skjevdeling etter § 59(3) kan være at ekteskapet har vart i kort tid, og at ektefellene ikke har barn sammen. Det finnes derfor lite av verdier som kan sies å være skapt i fellesskap og således begrunne likedeling. Et annet eksempel kan være at en av partene har betydelige særeiemidler, og for å bøte på skjevheten bør den andre få skjevdele verdier som han eller hun ellers ikke kunne krevd skjevdelt.

Konsekvenser for gjeldsfradraget for en skjevdelende ektefelle følger av § 58(3):

• Gjeld som er stiftet ved erverv eller påkostninger av eiendeler som ikke holdes utenfor delingen, kan det kreves fullt fradrag for. Hvis en ektefelle krever skjevdeling for et landsted, men har gjeld på en bil som ikke holdes utenfor delingen etter § 59, får han eller hun fullt fradrag for gjelden. Regelen følger av § 58(3) bokstav a.
• Gjeld som er stiftet ved erverv eller påkostninger på en eiendel som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det normalt ikke kreves fradrag for. Ektefellen kan selvsagt ikke få fradrag for både eiendelens verdi og eventuell gjeld. Hvis en bil til kr 100 000 med påheftet gjeld til kr 70 000 holdes utenfor delingen, får ektefellen bare fradrag for kr 100 000. Bare hvis gjelden overskrider den totale verdien av særeie og § 59-midler, kan det kreves fradrag for det overskytende. Hvis bilen i vårt eksempel er den eneste eiendelen som holdes utenfor delingen, er det bare gjeld på bilen utover kr 100 000 som det kan kreves fradrag for. Regelen følger av § 58(3) bokstav b.
• Annen gjeld kan det bare kreves «forholdsmessig» fradrag for. Hvis en ektefelle holder 60 % av sin formue utenfor delingen etter § 59, kan vedkommende bare kreve fradrag for 40 % av annen gjeld. Siden bare 40 % av ektefellens formue bidrar til likedeling, får han eller hun bare fradrag for 40 % av annen gjeld, se § 58(3) bokstav c.

Et verdikrav er et krav på verdier målt i kroner. Skjevdeling etter § 59(1) er et eksempel på en regel om verdikrav. Den som krever skjevdeling for et landsted til kr 1 000 000, krever i virkeligheten å få utbetalt kr 1 000 000 før man beregner de verdiene som skal deles likt. Kravet er ikke et krav om å få overta landstedet.

Et krav om å få overta en bestemt eiendel kalles for krav om naturalutlegg. Forskjellen blir klar når en ektefelle overtar eiendeler som overskrider summen av ektefellens verdikrav. Da må ektefellen betale det overskytende til den andre.

Bestemmelsen formulerer vilkåret som «eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier». Dette er vilkåret om vesentlig eierskap. I praksis og teori hevdes grensen å gå ved ca. 75 % eierskap. Det er også et vilkår at naturutlegget ikke er åpenbart urimelig. Ved vurderingen av eierskap vil det kunne hentes argumenter fra Husmordommen (RT-1975-220).

Regelen om naturalutlegg for felles bolig og innbo går fram av § 67. Det kreves særlige grunner. En særlig grunn kan være hensynet til omsorg og ansvar for barn.